Skjærgården på vinteren
Å rusle langs fjorden om sommeren er som regel både interessant og en fin opplevelse. Men hvordan arter det seg på vinteren – når lysforholdene er langt fra tærningkast seks? Når en var i nærheten av fjorden, måtte dette utforskes.
Snø og sjø – joda det har sin sjarm
Foreløpig er den endene som har bryggeplass.
Fiskeredskapen ligger klar
Fra fjorden ble det en liten avstikker til skogs.
Til sist et lite bide fra «innmarka» (se steingjerdet).
Sees
Terje
Koigen – Hamar
Hva skal en ta seg til på Hamar en dag når målet er «å slå i hjel» en par-tre timer? Attpå til er Maxi stengt (å takk for det)! Ved en tilfeldighet ligger fotoutstyret i bilen – så kanskje en liten fotoseanse…?!
Jeg har i en bisetning hørt om et stupetårn som skal ha kostet noen skarve kroner mer enn budsjett :-). Kanskje det er verdt et bilde? Som tenkt så gjort: Jeg begir meg i vei retning Mjøsa.
Det er en liten utfordring: Det finnes ikke lys, eller rettere sagt – det er ikke fotolys. Skydekke ligger lavt, alt er grått, det er lite konturer, kort sagt – alt taler for at dette blir kjedelig og håpløst. Men hvorfor gi opp før det er gjort et forsøk?… Kanskje
det likevel kan bli en «svart-hvitt-dag» der en spiller på kontraster mellom elementene?
Når jeg går rundt «og tenker litt svart-hvitt», oppdager en motiver og linjer som jeg kanskje ellers knapt legger merke til
Egentlig ble det ganske moro å rusle litt rundt på lete etter motiv. Her er det brytning mellom steinene i forgrunnen, den snødekte bakken og vannet i bakgrunn jeg har forsøkt å spille på.
Vidvinkelen fikk gjøre jobben det meste av tiden. Heldigvis er det litt brytning i skydekket i bakgrunnen som er med og skaper liv i bildet.
Jeg innså nokså snart at noe stupetårn fikk jeg ikke sett denne gangen. Jeg ble rotende rundt i strandområdet ikke mange meterne fra bilen.
Fjellsiktfoto 