S/S Blidösund
En av sommerens opplevelser var en tur med S/S Blidösund, et gammelt dampskip – 105 år gammelt! Her var det mye miljø med godt om støy, harde trebenker og ”ångbåtsmusik”.
EU-direktiver og for den del – sikkert et par bestemmelser til – gjør at båten nå kun trafikkerer innenskjærs i Stockholms skjærgård.
Båten går på steinkull, og for en nysgjerrigper måtte selvsagt motorrommet avlegges et nærmere besøk.
S/S Blidösund
Byggeåret var 1910, men båten ble satt på vannet første gang i 1911.
«Toa» fantes selvsagt – både for han og henne. Tror ikke det var tett tank om bord… 🙂
Maskinrommet 1
Maskinrommet 2
Vannavkjølt motor 🙂
Små, men viktige detaljer
Kjelne glødet og temperaturen i rommet var godt over behagelig
Et lite stemningsbilde – som sagt – her er det mye miljø!
Mye «duppeditter» i et slikt maskinrom.
Sees snart.
Terje
Wheels & Wings
I miden av juli var det duket for stevne «Wheels and Wing»s i Falkenberg, Sverige. Og jeg kan forsikre: Her var det mye av både vinger og hjul. Stevne er kjempestort, og samler krom og lakk fra store deler av Sverige. Det fulgte med en smule støy «og slikt», så stevnet ble flyttet fra Varberg til Falkenberg for et par-tre år siden…
Som seg hør og bør, brummet det godt 🙂
Falkenberg Motorbana – bare litt av utstillingsområde
Noen små salgsboder, der en kunne få tak i forskjellige «prylar».. 🙂
Bensinpumper – slik de så ut før i tida.
En Gråtass eller tre hadde også kommet seg inn på området.
Amerikansk = STORT
Nå snakker vi…
Tjuvtitta på interiøret – joda…
En tøffing med campingvogn
Se på det- noen år til på baken disse… 🙂
Der stor ting skjer er det alltid en VW, forståelig nok 🙂 Legg merke til Air Condition
På kvelden var det råning i gatene i Falkenberg. Jeg kan forsikre – det var mye publikum på plass!
Mye stilig å se på
Brukt noen timer på puss og design
Tatt med noen sykler – samme årgang?
Som sagt – VW er med i det gode selskap.. 🙂
Sees om en stund.
Terje
Runde
Runde er en øy ytterst mot havet i Herøy kommune på Sunnmøre, kjent for sine kolonier av hekkende sjøfugl. Vi hadde hørt om Havørn, Skarv, Havhest, Storjo, Alke, Havsule – og sist, men ikke minst – Lunde. Her skulle det bli fuglebilder i massevis!
Runde er med sin beliggenhet ytterst mot havet og sin spesielle natur, også verdt et besøk for turen sin del. Utsikten og landskapet er helt spesiell og flott.
Det skulle etter hvert vise seg at det ble mer natur enn fugler, men uansett – en herlig tur.
Tar med et par bilder fra havnivå…
..havnivå to..
Regel nummer 1: Unngå stømledninger ol. i bildet – det virker forstyrrende inn… 🙂
Det er ingen kunst å lage fotokunst 🙂
Dægger’n – der ble det et bilde til fra strandsonen…
Da er vel tiden inne for å undres: Gikk de og kopet ved havet i stedet for å komme seg opp på fjellet…?!? 😉 …
Neida – visst ble det fjelltur…
Her kan dere se… 🙂 Et aldeles nydelig fuglefjell. Noen som ser alle fuglene?
Runde (til høyre) sett fra andre siden av fjorden, ved Flø
Vi får satse på bedre fuglebilder neste gang – for en neste gang tror jeg sikkert at det blir!
Terje
Elgå
I sangen «Femundsmarkas Perle» synger Terje Husdal at: «Aldri var grenda vår såvakker, som såmmårdagen når du ligg å speile deg i sjø’n». Mer sant og riktig kan det ikke sies. Elgå er ei perle på jord. Når Femund attpå til er spelblank, må det bare oppleves!
Tidligere denne uka var en gjeng samlet til seminar på Bryggeloftet. Når det er noen minutter ledig tid, var det selvsagt ikke vanskelig å vite hva den skulle brukes til: Det ble en lite serie bilder tatt ved og rundt brygga i morgesola – Kortreiste bilder 🙂
Utsikt fra «mær’n» (platået ovenfor brygga og anleggene).
Her er det ikke mye forurensning. I bakgrunnen skimtes bl.a. Gloføken, Elgpiggen og Sålekinna (til høyre).
Stille før stormen på Fiskmottaket og brygga.
I bakgrunn – gardene Søndre- og Nordre Båtstø. Fjellene på vestsiden av Femund er Falkfangerhøgda og Flenskampen.
Svein poserer villig når omgivelsene ellers er gode 🙂
Skjærgården på vinteren
Å rusle langs fjorden om sommeren er som regel både interessant og en fin opplevelse. Men hvordan arter det seg på vinteren – når lysforholdene er langt fra tærningkast seks? Når en var i nærheten av fjorden, måtte dette utforskes.
Snø og sjø – joda det har sin sjarm
Foreløpig er den endene som har bryggeplass.
Fiskeredskapen ligger klar
Fra fjorden ble det en liten avstikker til skogs.
Til sist et lite bide fra «innmarka» (se steingjerdet).
Sees
Terje
Isbana – Vurrusjøen
Isbanen på Vurrusjøen – det minner om fordums storhetstid med Ferdinand Ice Festival som en «høydare». Helgas aktiviteter nådde ikke helt opp dit, men det var frisk kjøring og god aktivitet på bana. Fotografen kjente stundom at det rykket til litt i høyrefoten.. 🙂
Været var upåklagelig, og med fulladet batteri, tom minnebrikke og nypusset linse var det bare å legge i vei.
Bare Sølen er med så blir alt bra 🙂
Piggdekkene setter sine spor. Sølen ja, det stemmer – den er med 🙂
Å ligge på hjul byr stundom på noen små utfordringer, som f.eks. sikt…
Heisan! Hvor har du tenkt deg??!
Nok en trivelig dag på Vurrusjøen IceWay er unnagjort.
Sees snart.
Terje
Femundløpet 2016
Helgen 5. – 7. februar var det igjen klart for Femundløpet på Sjekkpunkt Drevsjø. Værgudene viste seg fra en mildere side enn de gjorde i fjor: Tre-fire minusgrader og lite vind gjorde det til en hyggelig opplevelse for publikum, selv om dette ikke er noe ideell temperatur for de firbente «hovedpersonene» foran sledene.
Avtalen med Femundløpet AS utløper i år. I media har vi registret at løpsledelsen ser for seg en omlegging av løpet med målgang på Lillehammer. Hvor traseen kommer til å gå, vet vi lite om på Sjekkpunktet i dag. Informasjonsflyten fra fra hovedarrangøren og ut i organisasjon har et forbedringspotensial. Framtiden vil vise om vi fortsatt har noe «Sjekkpunkt Drevsjø» når vi skriver 2017.
I år har jeg valgt å ta en del bilder av våre firbente venner, som utvilsomt er løpets ubestridte midtpunkt.
Legg merke til hunden mærmest fotografen – jeg synes den ser nokså lur ut 🙂
Ikke noe å si på innsatsviljen.
Hundevelferd står i fokus i hundesledesporten. Caloriforbruket på et slikt løp er betydelig. Mat og drikke har første prioritet når hundene ankommer sjekkpunktet.
Hundespann inn på løpende bånd. Her fra F 600. Selv om klokka har blitt godt og vel to på natta, holder publikum ut. God stemning.
Hvor blir det av dere andre??! 🙂
…mmm…herlig med en lite lur!
Høres – eller rettere sag sees – om ikke så lenge 🙂
Terje
Høst og skodde
Høsten er en stemningsfull tid. Mange mener dette er den fineste tiden på året, med et fargespell vi ikke ser andre tider på året.
Høst-tid er også tåke-tid. Personlig synes jeg tåke, eller skodde som vi sier med Sorken, gir en ekstra stemning i bildene – ofte med et slør av mystikk.
Her kommer en del stemningsbilder med litt forskjellige motiver. Felles for alle er at de er tatt i skodde – der ble det riktig, ja… 🙂
Vi starter med et bilde tatt fra veien til Hovden – her med Kvitvorda i bakgrunnen
Skodde ved Litj-Engeren 1
…og Litj-Engeren 2…
Dette motivet er nærmest tatt på trappa. Rundballer er kanskje ikke det heftigste motivet, men med litt skodde hjelper det på 🙂
Siv i skodde
Til sist denne gangen kommer et lite stemningsbilde fra badestarnda ved Drevsjøen.
Sees om ikke så lenge 🙂
Terje
Blomster i hage og skogen
Nå som høsten så smått begynner å sette sitt preg på naturen, kan det være på sin plass og mimre om den, slik den var, for bare noen uker siden.
Her kommer et lite knippe blomster både fra skog og hage.
Jeg må være litt forsiktig når jeg skal sette navn på blåsterne, da den botaniske kunnskapen er på sånn cirka pluss/minus null 🙂 . Jeg forsøker meg ved hjelp av google og litt konsulentbistand ellers. Evt. feil står fullt og helt for bloggerens regning…
«Skogsblomstene» er tatt i Jordet. I følge hustes frue er det STEDET både når det gjelder blomster og det meste ellers. Det er kanskje unødig å nevne at hun kommer derfra… 🙂
Vi begynner med noen fra hagen:
Når jeg kaller disse «gule blomster» blir det ikke skivebom i alle fall.. 🙂
«Gul blomst» på nært hold
Tulipan på nært hold. «Røde blomster» er også vakre.
Så flytter vi oss over til skogen i Jordet:
Liljekonvall
Skogstorknebb
«Tøfler» eller Marisko
Sees om ikke så lenge
Terje
Anna i ødemarka
De som har levd en stund husker kanskje Dagfinn Grønoset og boka om «Anna i ødemarka» da den ble utgitt i 1972. Den satte i sin tid nasjonal salgsrekord, og i følge Wikipedia ble den oversatt til 15 språk.
Anna var født i Ringsaker i 1890 og giftet seg som ung med Lang-Karl. I 1928 kom hun til Haugsetvollen, der hun ble gardsjente. Etter boksuksessen ble hun kjendis, og mottok kongens fortjenstmedalje i sølv like før sin død i 1973.
Kopparleden Spel- og Teaterlag framførte første gang spelet «Anna i ødemarka» i 2011. I år var det igjen klart for forestilling på Setermuseet ved Engerdal barne- og ungdomsskole (Engerdalsætra).
Erik Schøyen har regi og Hilde Drevsjømoen spiller Anna. Ny musikk er skrevet av Anders Lillebo.
Post-Peder (Vegard Drevsjømoen) har kommet på besøk og Jenny (Marianne Danielsen Søgård) er helt på tuppa…. Post-Anders er en kvikk kar, og følelseslivet til Jenny vekkes fort til liv.. 🙂
Bak ser vi fra venstre Jo (Einar Hyllvang), Tyri (Carina Axelsson), Johan (Børge Skaslien Hansrud) og Anna (Hilde Drevsjømoen).
Dansen går livlig på vollen. Tyri har tatt ordentlig grep om postkar’n…
I herlige omgivelser utfolder søsknene Drevsjømoen seg. Hilde vet vi hva står for. Vegard har det også i blodet, og kunne nok sikkert tatt seg til de store sener om han hadde valgt å satse på det.
Tyri og Jo – det er ikke vanskelig å drømme seg tilbake til «gamle dager» der en satt på tribunen og levde seg inn i det som foregikk på scenen. Det er fyr i ovn på «Haugsetvollen».
Tyri er ikke lett å hamle opp med. Til og med en robust kar som min «gamle» klassekamerat Hyllvang (Jo) får mer enn nok å tenke på…. 🙂
Lang-Carl (Jesper Malm) har dratt med seg eksklusivt te-drikkende engelsk selskap til gards….
…men det er ikke så lett å imponere Tyri…. Her får «engelskmannen» reisepass…. 🙂
Lang-Carl er litt romslig når det gjelder skikk og bruk og moralen er vel heller ikke i ypperste klasse…, Han går gjerne sine egne veier når det «tjener saken». For oss som er ihuga Hotell Cæsar-fans, er det artig å stifte kjennskap med Oscar von Krona (Jesper Malm) i en annen setting 🙂
Lang-Carl er «visjonær type», og Anna lar seg stundom rive med…
Gammel-Johan (Andres Kippersund) knytter stykket sammen på en glimrende måte som «historie-forteller», i tillegg til selve rollen i spelet.
Alt er ikke bare slit og strev. Innimellom er det fest . Her har det kommet gjester til gards.
Tyri ble skadet i skogen, stakkar. Selv om Anna har fått gjennomgå, er det hun som kommer til unnsetning, og har storsinn til å hjelpe når det trengs. Lang-Carl er mer opptatt av å forsyne seg av sparepengene til Tyri…
En vidunderlig gjeng takker for seg for denne gang. Herlig forestilling – vi gleder oss allerede til neste gang!
Sees snart!
Terje
Munkfors Bruk
Historien til Munkfors Bruk går tilbake til 1600-tallet da framstillingen av jern skjøt fart i Värmland. På 1700 og 1800-tallet ekspanderte denne produksjonen ytterligere, og nye metoder ble tatt i bruk. Historien forteller at overgangen fra hammer til vals var en betydelig nyvinning i denne sammenhengen.
På det meste arbeidet det 1200 industriarbeidere i virksomheten, som bl.a. også omfattet profilverk til bandstål, manufaktur- og mekanisk verksted, garnspinneri og fjærfabrikk (hva nå det måte være).
I dag står bare noen få bygninger tilbake, men det er likevel interessant å gå rundt å kikke.
Når en likevel er på «dragspelsstemma» i Ransäter er det en fin avveksling å ta en sykkeltur til Munkfors. Et annet høydepunkt er at Ruth’s Café finnes på bruket. Og der kan jeg forsikre at det servers god kaffe og kaker 🙂
Flere av oss hadde ved en tilfeldighet med oss kamera 🙂 , og da ble det til at vi tok oss en liten tur rundt på området.
Ved ankomst til bruket hilses vi velkommen av en av de gamle bygningene som fortsatt står.
…og en av ”gamlekara” følger med 🙂
Byggematerialene er gjennomgående en blanding av stein og tre.
Minner om det som engang var…
Den gamle brannstasjonen ligger vakkert til.
Selvfølgelig måtte vi ta en tur innom og iaktta utstyret. Noen tanker streifer oss i en sådan stund: I dag ringer vi 110 ved brann – og der går ikke lang tid før blålys og sirener er på vei. På denne tiden måtte de kanskje sende røyksignaler før brannvesenet løp til stallen for å spenne for hesten…. 🙂
Alle mann til pumpene 🙂
En skikkelig tungvekter på alle vis.. 🙂
Munkforsen ligger like ved og er Klarälvens høyeste fall – rene «gullfossen», ikke sant..
Kanskje ikke gull alt som glimrer, men likevel….
Sees snart 🙂
Terje
Drevsjøen og Femund Villmarksgrend
Forleden viste gradestokken et par grader høyere enn «normalt» denne våren. Til og med sola gjorde et tappert forsøk å vise sitt blide åsyn. Det skal ikke mer til før lysten vekkes til nytt liv for en tur ut i det fri. Lista ligger liksom ikke så høyt på disse breddegrader nå i år. Når vi skriver 7. juni er bjørka fortsatt svart…
Først et par bilder fra Drevsjøen før det ble en liten tur til Femund Villmarksgrend.
Drevsjøen kan være rett så fin i kveldsola. Slik er utsikten fra rasteplassen i sørenden – av og til i alle fall… 🙂
Ingen vind fra nord i kveld…
Femund Villmarksgrend er lett tilgjengelig. Dette bildet er tatt ca. 5 meter fra bilen.
Samme tjønna, men det er bare å vri seg noen grader – og vips så er motivet et annet.
Vår i Trysilfjellet
Forleden var jeg en tur i Trysil. I og med at kamera tilfeldigvis var med 🙂 , tenkte jeg å ta en nærmere titt på Trysilfjellet, nå som sesongen er godt og vel på hell.
Fra tanke til handling var merksnodig kort denne gangen: Folkevogna tok meg raskt opp til anleggene. Derfra var det bare å fyre løs….
Det var varmt ved bakkene i dag (+ 8 grader), men det spilte for så vidt ingen rolle. Jeg skulle vel heller kunne sagt at det gjerne kunne vært noen grader til 🙂
Rullebåndpassasjen (for de som er litt dårlig til bens, ikke er vanntett eller tåler vind og ruskvær) var rimelig folketom. Båndet var det forresten ikke noe hjelp i: Det sto pinn fast 🙂
Tok med litt reklame for Bergans. Er ikke helt sikker på om jeg får noen forespørsel om reklamefoto, men skitt au…
Et lite parti mot «sentrum i Fjellet»
Blid kar
Noen som savner pent brukt utstyr?
Hva med en lite tur til Knettsetra?
Jeg måtte se hvordan «fjellet» tar seg ut på avstand. Jeg hadde litt tur. Oppe ved elva i Øverbygda kom plutselig tåkedis sigende, og effekten sammen med sollyset som forsøker å bryte gjennom, gjorde faktis at bildet ikke ble så verst om jeg selv skal si det 🙂
Tar med et bilde nedover mot «Bygda». Høyspentledninger skal unngås på bilder (helst). Jeg var ikke oppsatt med utstyr for å fjerne den akkurat da. Jeg tenke at det er bedre at de blir med enn å ikke ta noe i det hele tatt.
Sees og snakkes om kortere tid enn sist… 🙂
Terje
Femundløpet 2015
Femundløpet 2015 går over i historien som et at de tøffeste i løpets historie: Både i junior og på Femund 600 kom hunder og førere i trøbbel og kjørte seg bort eller fast. Letemannskap ble fastsittende i forsøket på å nå de hjelpetrengende, og måtte overnatte på scooterkjelken. Femund 400 ble holdt igjen i Tufsingdalen i håp om at vinden skulle løye. På morgensiden natt til søndag måtte arrangøren kaste inn håndkleet og avlyse løpet.
Løpets sikkerhetsteam, ulike redningstjenester og politiet har vært tungt involvert, og har blitt satt på skikkelig prøve. På nytt har naturen vist oss at, selv i innlandet, kan værforholdene bli farlige.
Arrangøren rår ikke over været, det er det lett å være enige om. Det blir imidlertid viktig at den sentrale løpsledelsen, sammen med sjekkpunktene, tar en bred evaluering, der en gjør «dypdykk» ned i både det som fungerte godt, men ikke minst også der det åpenbart er behov for forbedringer. Målet og hensikten må være å kunne stå enda bedre rustet dersom noe lignende skulle oppstå i framtiden.
Fredag kveld og natt til lørdag var det strålende vær på Sjekkpunkt Drevsjø. Selvsagt gav det muligheter for å ta fram kamera…
Barnehagen stiller som alltid opp med spennende kunst til Femundløpet og Sjekkpunkt Drevsjø. Nasjonalfargene preger årets utgave.
Her har vi samme motiv, men denne gangen fra «rette» siden
Her fra innkjøringen på F 600. Det var til tider tett kniving. Publikum hadde møtt opp i masse vis. Hvem bryr seg vel om klokka når Femundløpet går 🙂
Kjente fjes? Usikker…? – ok! Lars til venstre og Terje til høyre 🙂
Fra oppstillingsplassen. Her kokkeleres og ordnes. Hundene alltid først!
«Krekling & Villsau» er etter hvert et kjent innslag i lavvoparken ved samfunnshuset Fjellvang.
Vi sees om ikke så lenge 🙂
vh Terje
Noen førjulsbilder
Noen ganger trenger en ikke bevege sitt legeme så langt for å finne motiv: Noen få skritt rett utenfor trappe, og vips så finner du noe du kan ta bilde av.
Kanskje ikke de «hotteste» motivene, men likevel… Du tenker kanskje at «det hadde nok vært en fordel om gutten hadde lagt litt mer av sjela si i jobben….» 🙂 . Joda, jeg kan nok være enig i det ;-).
Gress i vinterdrakt
Vinterblomster
I adventtiden var det førjulsmoro på Blokkodden Villmarksmuseum. Jeg tar med et par bilder fra en liten rundtur med kamera.
En runde rundt odden er en fin opplevelse. Nå er det også tilrettelagt sti (vei) for funksjonshemmede.
Fjøslykta er tent
Så må det bare bli et par bilder av Sølen. Ja, helt sant 🙂
Fra Femund
En litt uvant vinkel – fra Langsjøvollen (i Tolga kommune). Sølen er det lille fjellet til venstre.
Til sist tar jeg med et bilde mot Langsjøen med Gloføken i bakgrunnen.
Høststemning
Tidligere i høst tok jeg (vi) en spasertur fra Hovden via Roskardet (for de som er lokalkjent) til Røskdalsknappen. Det er ikke lang tur, og høydemetrene er så absolutt til å leve med. På toppen kommer vi opp i 1000 m.o.h, med praktfull utsikt. Det er en tur som så avgjort er å anbefale, enten en går fra vest som vi gjorde, eller fra østsiden. Fjellet er lett tilgjengelig – også for barn.
Hvilken årstid er finest? Tja si det – noen mener det slik, andre så… En fellesnevner er vel at alle tider har sin sjarm 😉
På veien ble det noen bilder med høststemning.
Dette bilde er fra Roskardet. Det er en idyllisk plass på grensen mellom skogen på den ene siden og fjellterreng på den andre. Her er bildet tatt i vestlig retning. Du ser riktig – det er Sølen i bakgrunn 🙂
Lang stien fant jeg dette motivet. Stammen er noe spesiell…
Spesielt for området er at det, i likhet med mange andre steder i høytliggende terreng, vokser finnskjegg.
En typisk vannpytt på myr – et velkjent motiv i fjellet
Løvskogen er aller finest om høsten synes nå jeg 🙂
Verdens Ende
Verdens Ende ligger på sydspissen av Tjøme. Det er en herlig plass med mye fin natur, svaberg, småholmer og vakker utsikt mot havet. Det er gode muligheter for en dukkert, selv om vær og temperatur ikke innbød til det da vi var der.
Tjøme består av mye frodig skog. Alleen tar oss rett ned til Enden på Væla.. 🙂
Klart for Kari Traa & co 🙂
For en ihuga røykefisker på Femund blir en lett rørt når en ser fiskeredskap. Riktignok litt større dimensjoner enn vi bruker… 🙂
Vippefyret er kanskje det mest fotograferte motivet i området. Jeg måtte selvsagt også ha et bilde.
Sommer i Norge (og Sverige)
«Det må være temmelig dumt å reise til Syden når vi har det like varmt og fint her!». Slike og lignede kommentarer har nærmest haglet over oss siste måneden. Og vi har gledet oss – på land, ved vann og på sjøen. Slik skal det være!
Slike studer skal det være lov å la korttidsminne være som det er, og glemme at jeg noen uker tidligere måtte ta på pelslue, kjøpt på Rørosmartnan, når jeg «hang» ute på veggen for å beise… 🙂
Stemning fra den svenske «vestkusten».
Gummitøfler (som fruen og jeg er eier av), eller som de feste vi si (og er eier av?) – Crocs – er standard fottøy i slike omgivelser. Forskjellen på «Gummitøfler» og Crocs er stort sett at en må betale noe lapper mer for sistnevnte variant… (vi betalte 20 svenske pr par)… 🙂
Havet bringer med seg mange spennende «ting» når pålandsvinden står på.
Ikke noe å si på kveldsola ved kysten heller.
Maneter er nokså vanlig syn langs kysten. Her har en glassmanet blitt skylt inn i en liten lagune i svaberget. Flotte skapninger, som i motsetning til brennmaneter, kan holdes i handa dersom en ønsker det. For egen del kjente jeg ikke noe stort behov…
I disse litt ustabile tider er det godt å se at Security er i orden i alle fall ….
Jeg kan ikke dy meg for annet enn at jeg må ta med et bilde fra hjemlige trakter. Her et stemningsbilde fra Svarthammeren med Femund i bakgrunnen. Kortreiste ferieturer er heller ikke å forakte!
Etter en liten downperiode på bloggen, satser jeg nå på å få litt bedre tid til aktivitet framover.
Fortsatt god sommer alle sammen!
Koigen – Hamar
Hva skal en ta seg til på Hamar en dag når målet er «å slå i hjel» en par-tre timer? Attpå til er Maxi stengt (å takk for det)! Ved en tilfeldighet ligger fotoutstyret i bilen – så kanskje en liten fotoseanse…?!
Jeg har i en bisetning hørt om et stupetårn som skal ha kostet noen skarve kroner mer enn budsjett :-). Kanskje det er verdt et bilde? Som tenkt så gjort: Jeg begir meg i vei retning Mjøsa.
Det er en liten utfordring: Det finnes ikke lys, eller rettere sagt – det er ikke fotolys. Skydekke ligger lavt, alt er grått, det er lite konturer, kort sagt – alt taler for at dette blir kjedelig og håpløst. Men hvorfor gi opp før det er gjort et forsøk?… Kanskje
det likevel kan bli en «svart-hvitt-dag» der en spiller på kontraster mellom elementene?
Når jeg går rundt «og tenker litt svart-hvitt», oppdager en motiver og linjer som jeg kanskje ellers knapt legger merke til
Egentlig ble det ganske moro å rusle litt rundt på lete etter motiv. Her er det brytning mellom steinene i forgrunnen, den snødekte bakken og vannet i bakgrunn jeg har forsøkt å spille på.
Vidvinkelen fikk gjøre jobben det meste av tiden. Heldigvis er det litt brytning i skydekket i bakgrunnen som er med og skaper liv i bildet.
Jeg innså nokså snart at noe stupetårn fikk jeg ikke sett denne gangen. Jeg ble rotende rundt i strandområdet ikke mange meterne fra bilen.
Femundløpet 2014
Femundløpet 2014 er snart historie. I skrivende stund (tirsdag 4. februar) har 48 deltagere gått i mål på den «korte» løypa (F400) og 25 har brutt løpet. På «langløypa» (F600) har 26 gått i mål og 2 er ute i sporet og 17 har brutt. Ringreven Robert Sørlie dro seieren i land på lang løype mens Roar Kvilvang sprengte noen «taktiske grenser» da han kjørte med minimal stopp fra Tufsingdalen til Tolga og vant det korte løpet. Skjønt så kort er den nå ikke – bare forsøk å stå 40 mil bak på en hundeslede dag og natt i all slags vær. Jeg trenger ikke si mer… Disse kjørerne er alle noen skikkelige tøffinger – godt over snittet for Kari og Ola Nordmann!
På nytt har sjekkpunkt Drevsjø vist seg fra sin beste side: Mye blide folk, fornøyde kjørere, en rutinert og hyggelig arrangementsstab, så å si uten forfall. Når vi i tillegg legger til et utstrakt og godt samarbeid med utstillere, Sportsklubben, Drevsjø Omegn Vel og Hovedarrangøren for øvrig, kan vi ikke annet enn si oss fornøyd. En viktig ting til: Strømmen og Portalen lånt av Engerdal Sykkelklubb sto oppe hele tiden. Det er ikke hverdagskost… 🙂
Det får være nok selvskryt, men husk – det kommer fra hjertet 🙂
Sjekkpunktet har start- og målportal, riktignok lånt av Sykkelklubben, men skikkelig tøff
Været var av det grå slaget det meste av helgen. Kun et lite øyeblikk på lørdag holdt solen på å bryte gjennom – bare nesten altså…
Hundene er råtøff…
…og ett hundre prosent fokusert
Arnt Ola Skjerve ut som nummer femten fra sjekkpunktet på lørdag. Han avanserte til tredjeplass i mål
Ingen fikk så mye oppmerksomhet som Lars (Monsen). Forberedelser er viktig.
Her setter Lars kurs for det tredje sjekkpunktet på Søvollen i Rendalen. Dit er det 72 km
Hundespannet til Lars. Alle skjønner hva det dreier seg om: Stå på – her er ingen tid å miste!
Barnehagene gjør hvert år en kjempeinnsats med å gjøre det trivelig i målområdet. I år var lyktene finere enn nonen sinne. Tusen takk for kjempefin innsats!
Flere hadde bidratt med lykter. Lill Morønning har laget denne flotte lykta. Lill vant Is Skulptur Konkurransen
Mange trofaste utstillere kommer igjen år etter år. Vi setter stor pris på at dere er med å lager en hyggelig ramme om arrangementet.
«Is-Skulptur-Minister» Bjarne Granli er mesteren bak sjekkpunkt-hunden. I år ble den til i snø, men fin er den likevel. Bjarne lager alltid noe flott, enten det er i ved, is eller snø!
Eplet faller som kjent ikke langt fra stammen. Her har «Granli Kvam sisters» laget en nydelig hund. Herlig!
Kulturinnslag av ymse slag inne i lokalet (Fjellvang) hører med. På lørdag kveld dro Eau De Ville opp med friske fraspark 🙂 og fin musikk fra sena. Publikum var så absolutt både til stede og med.
….hmmm… her lukter kar… 🙂
Bæsje? Neida, bare sitte nedpå litt.. 🙂
En svart og en hvit
Fotokunst? Nåja – et forsøk i alle fall.. . Så mye mer er det vel ikke å si om den saken 🙂
Tusen takk for en trivelig helg!
Sølen – året rundt
Sølen er kanskje det mest fotograferte fjellet her i Engerdal? Det ligger riktignok i nabokommunen, Rendalen. I riktig gode stunder har et par rendøler betrodd meg at «Den tar seg nå best ut fra gærne sida, da». Det betyr på godt norsk at den er finest fra «vår» side. Ikke dårlige innrømmelser det… 🙂 . Joda, jeg må nok gi dem rett.
Her har jeg tatt bilder i litt forskjellig lys og værforhold på ulike tider av året.
Lav kveldsol – tatt i påsken 2013
Morgenstemning, sett fra Hovden. Du gjettet riktig – det er i elgjakta! 🙂
Her er det kveldsstemning. Dette er også tatt på Hovden.
Et litt annerledes Sølen-bilde, tatt via vinduet på fiskbua i Gjermundsvika ved Femund.
Ferdinand Ice Festival 2014
Med plussgrader og regn i flere uker, er det ikke fritt for at det var knyttet litt spenning til hvordan isforholdene skulle bli fram mot helgas Ferdinand Ice Festival. Heldigvis har det blitt blått på gradestokken de siste dagene. Til tider tett snøfall og minus 15-18 grader er uvant kost når hovedarrangementet dro i gang i dag. Men for all del – det satt ikke noen demper hverken hos arrangøren eller publikum.
Ved bana kunne vi få kjøpt oss litt i livet, kikke innom noen av utstillingene, eller rett og slett ta en tur innom varmeteltet. Men ikke å forglemme – her treffer vi mange hyggelige folk, som en kanskje ikke treffer så ofte ellers. Det er jo heller ikke så dumt å snakke med folk i blant… 🙂
Som vanlig hadde arrangøren gjort en formidabel innsats for å få bana i stand. Stor takk til alle som bidrar, slik at jeg som ivrig tilskuer får anledning til å være med på denne vinterfestivalen!
På tradisjonelt vis var det en del «tøffe biler» på plass. Gjett hvilken bil dette er…. Kan røpe at det står R og GT i grillen…. 😉
Helikopter på plass i år også
Jeg sa jo at det er mange «FETE» biler på plass
Stemningsbilde fra starten – folksomt selv om værprofeten i Solør dessverre ikke traff helt blink i dag… 🙂
Høyrefoten (les «gassfoten») er god og tung – her fra rett etter start
I fjor hadde nok Sølen speilet seg i bakgrunnen. Slik ble det ikke i år, men moro var det likevel
Ståle var på plass med motorsykkelen. Han og broder’n (Kennet) fikk samme rundetid
Sjefen sjøl (Gunnar) ble observert i en litt spesiell «doning». Ikke rare greiene, tenkte jeg. Så feil kan en ta… Skal si at det sparket fra…
Jørn er en kreativ kar. Ski i stedet for hjul foran på «Bobla» ble en suksess. Det har skapt interesse i media, forståelig nok. Artig, Jørn!
Risbakken sag
Helge (Risbakken) startet med mobilt sagbruk på slutten av 1940-tallet. Den første tiden ble sagbruket flyttet rundt omkring i kommunen, alt etter hvor tømmeret/behovet var. Den første tiden ble det i første rekke saget sviller til bruk på jernbanen.
Selv om jeg ikke er gamle karen 😉 , husker jeg både saga til Helge og Hallstein og andre som hadde slike mobile sagbruk.
I 1974 ble Risbakken sag etablert i Engerdalsetra på plassen den står og er i drift i dag.
Jeg hadde lenge ønsket meg et besøk på saga. Den oser av kultur og lokal næringshistorie. Jeg har forresten tanker om å besøke flere lokale bedrifter for å dokumentere dette med foto. Vi må jo tenke litt på neste bygdebok… Takk for at jeg fikk komme og forstyrre dere en stund!
Kulturen sitter formelig i veggene. Virkelig interessant å gå rundt og se og knipse. Ikke minst er det artig å slå av en prat over en kaffekopp i kvilbrakka sammen med Hallstein og Odd.
På Risbakken sag er det fremdeles sirkelsag som gjelder. Men ingen fare – den biter godt fra seg
Her er det fart på saga. Det var artig å legge merke til teknikken til sagmesteren. Der gikk det unna!
Mønster i vann
En kveld i sommer ble jeg (vi) invitert med på en båttur på Isteren. Før vi dro til sjøs måtte Ståle bare fikse en båtmotor først… Ikke noen grunn til å fortvile over noen minutter med ventetid – i alle fall ikke når kameraet er med (og det var det selvsagt).
For de som er lokalkjent var utgangspunktet «Nøstran», en bit oppover i elva Sømåa. Ved elvebredden oppdager en mange fine mønster og som kan gi artige bilder. Her er noen av de som jeg tok fra land rett ved båten. Det er ikke nødvendig å dra langt for å finne motiv!
Det skal mye til å konkurrere med naturen når det gjelder å skape mønster.
Du ser kanskje et S-mønster i bildet. Føler du at du blir «sugd innover» mot høyre? Ikke det- nei vel… 🙂
Det du ser er vannet i Sømåa – ikke universet…
Fjellsiktfoto 